Seljord Folkehøgskule – 50 år

20 november 2021

Bli den beste versjonen av deg selv!
Slik så skolen ut i starten. Foto: Arne Langsholt

Seljord Folkehøgskule har rukket å passere 50 års merket. Nærmere 4000 elever har gått på skolen og omkring 130 ansatte har hatt skolen som arbeidsplass. Skolen har hatt 8 rektorer (to kvinnelige) og et stort og fargerikt spekter av fagtilbud. Elever har strømmet til skolen fra land som India, USA, Canada, Nepal, Russland, Frankrike, Nederland, Sverige og Danmark. Likevel har hovedtyngden alltid vært norske elever, med spredning fra hele landet.

Jubileumsbok

I anledning av jubileet har tidligere elev, Svein O. Aadland tatt på seg oppgaven å forfatte en bok om Seljord Folkehøgskule. Det er blitt en fyldig bok som favner skolens historie, dens tilblivelse, faginnhold, ansatte og elever. Men også skolens forhistorie er tatt med der menn som Viggo Ullmann og Jakob Naadland spilte en viktig rolle. Den er rikt illustrert med bilder fra hele skolens historie. Som Aadland er inne på i boka finnes det mest digitale bilder tilgjengelige fra nyere tid, men også bilder fra bygninger, elever og ansatte fra den første tida er kommet med. (Boka lanseres på Granvin kulturhus lørdag 4. desember kl. 1500.)

Forsidebildet på Svein O. Aadlands bok

Skolen har vært gjennom mange endringer i årenes løp. Mette Aanderaa forteller at jenter og gutter i mange år bodde på separate internat, og at det var tidsbegrensning på å besøke noen av «det annet kjønn». I 2021 bor gutter og jenter om hverandre på samme internat, og skolen viser en åpenhet for elever med annen kjønnsidentitet enn den «tradisjonelle».

Linjetilbudet er også tilsynelatende nokså annerledes. I starten ble det kalt kurs og elever kunne velge teorikurs, studieturs, idrettskurs, formingskurs og musikkurs. Det høres kanskje radikalt annerledes ut i dag med linjene Paragliding, Backpacker-Multisport, Viking og Musikal? Det synes likevel å være en sammenheng med kursene i den spede begynnelse. Teori integreres i praksis, og vi har fremdeles fellesfag som Her og nå og seminar der tanken utfordres. Kursene idrett, forming og musikk har funnet sine moderne uttrykk i linjefag som nettopp Backpacker-Multisport, Paragliding, Viking, Musikk/Backpacker og Musikal. Teatergruppe var også tidlig en del av det elevene skulle utfordres på i sin dannelsesreise. På 1970-tallet spilte teatergruppa «Dyrene i Hakkebakkeskogen» og «Lysistrata», i dag spiller Musikallinja «Orfeus & Evrydike». Mange av de samme læringsprosessene gjelder enda.

Musikk og sang

Musikk har åpenbart vært viktig for skolen helt fra første stund. I Aadlands bok peker mange på sanger og musikk som har betydd noe for dem året i Seljord, enten det er «Ut i vår hage» med Øyvind Bangor som læremester, «Crazy man Michael» med Vidar Ytre-Arne som inspirasjon eller «Mari, det er deg jeg er gla’ i» assosiert med Marit Lien Homme og Storkoret. Allsang bedrives den dag i dag og føles som en integrert del av det å gå på folkehøgskole. Apropos: I disse dager gir Cappelen og Folkehøgskoleforbundet ut en flunkende ny utgave av «Norsk Sangbok». Ikke helt tilfeldig har musikk og musikallærer Roar Bøye stått sentralt i denne utgaven. Med seg har han hatt mange gode innspill fra ansatte og elever ved skolen. Det synges mye og mange har stor glede av det, om ikke alle.

Jubileumskonsert

Gitt det ovenstående er derfor helt naturlig at skolens jubileum markeres med en konsert på Granvin kulturhus. Forestillinga har fått tittelen «Seljord Folkehøgskule – 50 år ung!» og spilles lørdag 4. desember kl. 1600. Det er fri entré. Her har musikklærer Kjetil Flatland fått med seg nåværende og tidligere lærere og elever. Det blir bidrag fra blant andre Turid Katzen (Katzenjammer), Jørgen Dahl-Moe, musikalelever, nå musikalstudenter Håkon Bjerke, Mads Berntzen, Malene Stadaas og Sanne Widlund, og nåværende og tidligere ansatte som Vidar Ytre-Arne, Roar Bøye og Marit Lien Homme. Selvfølgelig bidrar også årets elever med musiske innslag. Et husband med dyktige musikere (Oddbjørn Aase, Helge Wahl Flatland, og Stig Sjøstrøm) komper. https://fb.me/e/1sVpe5YWf

En god folkehøgskole

I Aadlands bok deler nåværende og tidligere ansatte og elever sine tanker om skolen. Mange har gode og sterke minner, og de har lært noe som ikke nødvendigvis handler om fag. Det blir hevdet i boka at at «Livets skole er den beste skole, men folkehøgskole tar kortere tid.» Helt fra starten har begreper som «danning», «samtalebasert skoleslag», «levende vekselvirkning» og «frilynt» farget skolens overbygning. Aadland beskriver skillet omkring 2008 da skolen hadde svært få søkere og ble tvunget til å tenke nytt om faglig tilbud. Skolen begynte å reise ut i verden og måtte spisse fagtilbudet for å nå ut til moderne elevgrupper. Fag som Paragliding, Viking, Musikal og Backpacker-linjer er nevnt. Noen har fryktet at vi med dette selger sjela vår og at skolen ender opp som tumleplass for kun å dyrke hobbyer. Dette viser seg å være ubegrunnet frykt. Fagene tjener som interessefelleskap der mennesker møtes og brytes mot hverandre. I felleskapene blir medlemmene bevisstgjorte på egne evner og muligheter og ikke minst sin egen betydning for de andre. I det sosiale livet utenom linjetid, som på internatet, samlingskvelder, måltider, turer, møtes elever og ansatte på tvers av alle interessefelleskap, og det sosiale eksperimentet folkehøgskolen er, lever i beste velgående. Der elevene engasjerte seg mot EF på 1970-tallet finner vi i dag elever og ansatte som engasjerer seg i kampen for bærekraft og klima. I hele dette sosiale eksperimentet ligger en drivkraft som er like viktig i dag som i 1971: det at unge mennesker skal oppdage egne evner og ha tro på fremtiden.

Gratulerer og lykke til med de neste 50!

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on linkedin

Related Posts